Publisert

Når sløret er tynt

Kjetil Eilertsen ved miksebordet, sent på natten
Sent på natten. Kjetil Eilertsen ved miksebordet. Foto: Kjetil André Eilertsen

Når nordlyset er sterkest, er signalene bedre, sier Kjetil Eilertsen. Det skjer om natten, ikke om dagen. Et portrett om piano, jam og en mann fra Ris som kom hjem til Arendal.

Klokka er mye. Det er den timen da kjøleskapet durer høyere enn trafikken og gatelysene ikke har noen å lyse for. Det er da Kjetil Eilertsen setter seg til pianoet, noen netter. Han vet ikke alltid hva som vekker ham. «Jeg vet ikke hva jeg våknet av, sikkert av et monster ute på gata eller spøkelser eller noe sånt.»

Tastaturene har fått gjennomgå. «Jeg har slitt ut minst ett keyboard på å spille rett i garage band i mange år, men har også hatt stunder i livet som var så tunge at jeg måtte langt inn i bandlabs for å finne spilleglede, da skrev jeg en sang som heter December. Det var min første piano instrumental.»

Når vi spør om sløret mellom himmel og jord, vil han si det annerledes. «du kan si det heller sånn, at når nordlyset er sterkest så er signalene mye bedre og det er på natten og ikke på dagen.» Nordlyset er bare et bilde på signalene. Så kommer det han vil ha sagt først: «og det man gjør først er å bruke et av produktene vi har utviklet for å starte opp sjakraene og fyre opp alle antennene vi har inni kroppen vår som ligger der og som er der men som ikke virker før du starter dem opp og det gjør disse spesial programmene med lyder og sandbolle og forskjellige hertz.» Så åpner det seg: «Og når antennene er påskrudd så blir forbindelsene tilgjengelige og klokken tre på natten er det greit å bruke tid i bønn og meditasjon og åndsliv og sjelsliv og det er bra for kroppen også og det er derfor mange holder på med dette, sine egne indre reiser.»

«når nordlyset er sterkest så er signalene mye bedre og det er på natten og ikke på dagen.»

Kjetil Eilertsen

Gutten fra Jegerveien

Kjetil er født i 1982 og vokste opp på Ris, i Jegerveien. Det er en vanlig adresse i en vanlig del av verden, og det er kanskje akkurat derfor den betyr noe. Alle som har reist langt, vet at man bærer med seg gata man lærte å sykle i.

Musikken har vært der hele tiden, men grepet kom senere. «Musikken har alltid vært rundt meg, men i 2020 bestemte jeg meg for å ta skikkelig tak i musikk i alt det er, og nå har jeg studert dette i snart syv år, så da er det på tide å skape noe som andre kan ha gleden av.» Han spiller piano og gitar, og i planene teamet hans har skrevet, beskrives han slik: musiker og gitarist, underholder og foredragsholder, en sørlending fra Arendal.

Mellom gutten fra Jegerveien og mannen ved pianoet ligger en verden. Han har levd gjennom 60 land på 44 år. Rundt ti av de årene bodde han utenlands, blant annet i Lima i Peru, før han kom tilbake til Norge i 2020. Musikken drev han ikke med der. «Jeg lagde bare random greier da jeg bodde i Peru, det ble aldri tid til å gjøre noen av de hobbygreiene mine skikkelig da, jeg holdt på med helt andre ting i Peru. Ti år med internasjonal handel, jeg solgte klær til Norge og lekte med shitcoins på fritiden.»

Å komme hjem til et land som har gått videre uten deg, er en historie i seg selv. I 2020 tok han skikkelig tak. Det er der denne delen av livet begynner for alvor.

Svette, jam og nachspiel

Rock and roll er ikke en sjanger for ham. Det er en temperatur. Den finnes i rommet etter konserten, når forsterkeren fortsatt er varm og noen finner fram en gitar.

«Jeg har jammet med mange, og jeg jammer med mange. Jeg glemmer ikke noen av dem. Vi skal jamme igjen.»

Og nachspielene? Har låter blitt til der? «Ja du det skal jeg love deg at de har blitt.»

Kjetil Eilertsen ler og svinger en klassisk gitar over skulderen, hjemme i stua
Latter og en gitar i bevegelse, hjemme i stua. Foto: Kjetil André Eilertsen

Når andre beskriver Kjetil, kommer generøsiteten igjen og igjen. En kollega i teamet hans forteller hvordan han plutselig fikk tilbud om å spille på instrumentene i fem minutter, bare fordi Kjetil lurte på om han hadde lyst. Etterpå spurte Kjetil: «Den ble fin den, var det gøy å spille?»

Han spør ikke om det ble riktig, men om det var gøy. Det er jam-filosofi på sitt reneste: Musikk er noe man deler, ikke noe man vokter.

Faktaboks

«Canzer 2»

I 1997 laget Kjetil rånebil-tekno og slapp «en banger som het Canzer 2». Da han flyttet hjem til Norge igjen, var det fortsatt folk som spilte og var glad i den låta. Selv hadde han glemt den for lengst og mistet filene, men fikk den tilbake av en som hadde samlet på den, «og han brukte ikke lang tid på å finne den frem.» «Sånt er hyggelig å oppleve, for jeg er jo en underlig skrue.»

Arendal, en time foran tusen

Arendal er byen der alt begynte. 24. juli 2026 sto han på Teaterplassen under Canal Street og spilte en time foran rundt tusen mennesker. Settlisten besto av ti låter fra albumet «Orange & Black» pluss den uutgitte «All Inclusive». Alle låtene var hans egne.

Slik husker han dagen selv: «Det var en fin soldag med solbriller utepils og stemning. Publikum koste seg, jeg koste meg, og så hadde jeg med meg Bente Holum som kordame på sangen “All Inclusive” fra en EP jeg ikke har fått ut enda som heter a Punks Short Vacation eller noe sånt, og det var et høydepunkt.» Herman Fredrikson hjalp til med CD-salget av Mormors Batterifabrikk 1. Produksjonen, sier han, var «proffe og flinke og snille alle sammen»: de fikk epler, bananer, vannflasker og håndklær «til å tørke de svette fjesene våre i sommervarmen». Festivalsjefen var «utrolig fin person», og rundt henne var det «bra mennesker». «bare gode opplevelser med Canal-Street 2026.»

Han har gitt ut to album under eget navn: «Mormors Batterifabrikk» kom 28. mars 2025, og «Orange & Black» 1. januar 2026. Mange kjenner ham også som Fyrstikken, navnet på YouTube-kanalen hans.

Hvordan er scenen i Arendal for en lokal musiker i dag? «Musikerne er flinke, de trenger bare mer ny sound og gøye instrumenter de kan lage bråk med sånn at hele nabolaget deres rister, og derfor er jeg her nå, for å sørge for at Julen 2026 blir fin for alle kommer til å få instrumenter av meg til Jul i år, det er helt sikkert. Gi barna musikk maskinene å leke med, det kommer de til å sette pris på.»

Arendal er en havneby, og havnebyer har alltid hatt musikk i kjellerne. Det er en scene der man kan stå foran tusen en sommerkveld og spille for ti på en pub i november. Begge deler teller. Kanskje er det den andre som teller mest.

Sju netter uten søvn

Det finnes en historie om Kjetil som nesten høres ut som et sagn. Han satt i sju søvnløse netter og programmerte, slik at venner med laptoper og gamle nettbrett skulle kunne spille på avanserte musikkmaskiner. Det handlet ikke om dyrt utstyr. Det handlet om at de som ikke hadde råd til et studio, også skulle få være med i jammen.

Da han selv konsentrerte seg mer om piano, laget han et rødt scenepiano og kalte det ARENDAL STAGE 6, etter byen der alt begynte. Han ser instrumentene som et resultat av vilje og kjærlighet. Det er det eneste vi skal si om dem her. Dette er ikke en sak om maskiner, men om hvorfor en mann bruker sju netter på å gi andre et instrument.

Da noen foreslo å gi folk en nedstrippet prøveversjon, svarte han kontant: «ikke lag en drittversjon, la de få leke med fullversjonen.» Gospel kaller det nåde: Du får mer enn du har betalt for.

Det er noe gammeldags over det, i ordets beste betydning. Før platebutikkene og strømmetjenestene lærte folk musikk av hverandre. Noen hadde et instrument, og så satt resten rundt. Sju netter med kode er en moderne versjon av det samme: Han lager et sted der flere får plass rundt bålet.

Terapert, repetert og reparert

Keyboard, gitarer og høyttaler i stua
Terapert, repetert og reparert. Foto: Kjetil André Eilertsen

Fredag 13. november 2026 nådde Kjetil bunnen. Han kalte det selv Rock Bottom. Samme dag startet han Kompani Eilertsen, en kjærlighetsbutikk bygd fordi han og de rundt ham vil verden godt. En uke senere oppsummerte han dagene i én setning: «fra Rock Bottom Friday the 13th til Seven Days Climbing From Rock Bottom. Kjærlighet.»

Vi skal ikke grave i det som skjedde på bunnen. Det er hans, og det får være hans. Når vi spør hva musikken gjør med ham på de tunge dagene, og om terapi er ordet han selv ville brukt, svarer han: «det meste er terapert, repetert og ikke minst reparert. Ifølge veilederen min hos NAV så er jeg reine fenomenet, ifølge han kan jeg knapt bli bedre :D»

«det meste er terapert, repetert og ikke minst reparert.»

Kjetil Eilertsen

Det er her gospel og rock and roll møtes i ett menneske. Rock and roll er svetten, nachspielet og «All Inclusive» foran publikum på Teaterplassen. Gospel er klokka tre, når forbindelsene er tilgjengelige og han bruker tid i bønn og meditasjon.

Når natten kommer igjen

Da en kollega innrømmet at han kunne måle alt i en lydfil, men ikke høre, svarte Kjetil med tre ord: «Jeg har ørene.» Det er kanskje den beste beskrivelsen av ham som finnes. Han har ørene. Han hører det som ikke står i noen måling.

Kjetil Eilertsen i skinnjakke, blikket rettet opp og til siden
I skinnjakke, med blikket et annet sted. Foto: Kjetil André Eilertsen

Snart er det natt igjen på Sørlandet. Det er mørkt over Pollen og stille i Jegerveien. Et sted sitter en mann fra Ris som har sett 60 land og kommet hjem, og han legger hendene på tangentene.

Til den som ligger våken akkurat nå, sier han:

«sett deg heller ned med et instrument og spill selv, trykk på knapper og hør på lyder og bare kos deg, så skal du se du blir terapert snart du også :)»

Publisert

En kjærlighetsbutikk

Kompani Eilertsen holder til på girlfriend.pink, der hvert produkt kan vises i rosa og blått, og der Virtual Piano Academy gir alle 60 minutter gratis spilling hver dag.

Logo for Kjetil André Eilertsen Virtual Piano Academy, gullskrift på vinrød bunn.
Kjetil André Eilertsen Virtual Piano Academy.
Velkommen til Kjetil André Eilertsens Virtuelle Piano Akademi, med Eilertsen A1200 til høyre.
Velkommen til Kjetil André Eilertsens Virtuelle Piano Akademi.

Rosa og blått

Kompani Eilertsen holder til på girlfriend.pink, og butikken kan vise hvert produkt i to utgaver: en rosa og en blå. Det er ikke tilfeldig. Kjetils idé om kjærlighet er at to mennesker skal løfte hverandre høyere og høyere, og den tanken går igjen i alt han lager.

Akademiet

Lørdag 21. november åpnet Kjetil André Eilertsen Virtual Piano Academy på girlfriend.pink/academy. Kjetil hadde lagt seg om morgenen og sagt til teamet: «Dere må bare åpne akademiet når det er i gang.» Da han våknet og prøvde det selv, gikk han tom for gratistid før han rakk å komme skikkelig i gang. «10 minutter er veldig fort,» sa han.

Derfor får alle nå 60 minutter gratis spilling hver dag. Akademiet har et kurs i fire enkle steg, på norsk, engelsk, tysk og spansk. Det er laget for alle som har lyst til å begynne å spille, uten å måtte ha et dyrt instrument hjemme først. Kjetil drømmer om at mange skal få utvikle talentet sitt på skikkelige musikkmaskiner, i stedet for på det gamle skolepianoet.

Kjetil André Eilertsen Virtual Piano Academy, med Eilertsen A1200 til høyre.
Kjetil André Eilertsen Virtual Piano Academy.

En kjærlighetsbutikk

Kjetil sier at det som skal vokse, trenger at noen tar vare på det, og at kjærlighet tar vare. Når noen spiller på et instrument fra Kompani Eilertsen, skal de kjenne at noen bryr seg.

«Vi vil bare ha det gøy sammen i det vi driver med akkurat her og nå,» sier han.

Fra bunnen fredag den 13. til et akademi med åpne dører på åtte dager. Det er historien bak instrumentene. Og den har så vidt begynt.

Publisert

Eilertsen-stilen og instrumentene

Instrumentene har sitt eget uttrykk: vinrødt, matt gull, eik og en dobbel gullstripe. Alle spilles rett i nettleseren, og hvert av dem bærer navnet Eilertsen.

ARENDAL i heldekkende visning, supersynth fra Kompani Eilertsen med fyrlykt og merkeskilt.
Eilertsen-stilen: vinrødt, matt gull, eik og en dobbel gullstripe. På ARENDAL står fyrlykten som logo.

Eilertsen-stilen

Instrumentene har sitt eget uttrykk: vinrødt, matt gull, eik og en dobbel gullstripe. På ARENDAL står fyrlykten som logo, og merkeskiltet sier «Instruments by Kjetil André Eilertsen · Made in Norway».

Alle instrumentene spilles rett i nettleseren.

Instrumentene

ARENDAL STAGE 6 er et rødt stagepiano, og det var her alt startet. Navnet valgte Kjetil selv den 20. november.

ARENDAL er supersynthen, oppkalt etter byen der alt begynte, med fyrlykten som kjennetegn.

Eilertsen A1200 er synthen teamet bygde sammen. Natt til lørdag 21. november skrev Kjetil: «We are building the Eilertsen A1200 tonight.» Den har vinrød front, eikesider og gullknapper, og den har ROBOT HANDS: robothender som spiller sammen med deg i sju ulike moduser. Det finnes også en kassettspiller med egen låtliste.

The Durek er toppmodellen. Kjetil ga den navn den 20. november. Den er bygget videre fra THE CEREMONY MASTER og har kor, orgel og plass til et MIDI-keyboard.

THE CEREMONY MASTER og The Ceremony Master’s Console er seremoniinstrumentene i familien, og sammen med dem står MESTER og MESTERINNE.

THE SHAMAN A600 og THE SHAGIRL A600 er et par som hører sammen.

Sjeleklang er laget for lydreiser. Med ett trykk velger du hvor lenge du vil la lyden ta deg med.

THE CYMATIX MUSIC PLAYER lar deg se musikken. I en interaktiv sandskål former lyden sanden, og du kan røre i den selv. Den har sin egen utgave av Sjeleklang og tre egenkomponerte låter: «Sandpuls», «Kvartsvals» og «528 Stille vann».

PINK & BLUE-pianoene er de eneste instrumentene som faktisk er rosa og blå, og de bærer kjærlighetshistorien i fargene sine.

Publisert

Musikeren fra Arendal

Kjetil André Eilertsen er musiker i Arendal, glad i gitar og metal. Da han ville lage sine egne instrumenter, ble det sju våkenetter på rad med programmering og mye kaffe.

Kjetil André Eilertsen sammen med Music Making Machines fra Kompani Eilertsen, med Eilertsen A1200 foran og de andre instrumentene bak.
Kjetil André Eilertsen sammen med Music Making Machines fra Kompani Eilertsen.

Fredag 13. november 2026 traff Kjetil André Eilertsen bunnen. Samme dag startet han Kompani Eilertsen. Åtte dager senere hadde han et lite team rundt seg, en butikk han kaller en kjærlighetsbutikk, et virtuelt pianoakademi og en hel familie av musikkinstrumenter som bærer navnet hans.

Musikeren fra Arendal

Kjetil er foredragsholder, entertainer og musiker i Arendal, kjent fra prosjektene Mormors Batterifabrikk og Fyrstikken. Han er glad i gitar og metal. Allerede i 2009 snakket han i en video om en fremtid der man bare snakker til telefonen eller datamaskinen, og så blir det man ønsker skapt. I dag bygger han instrumentene sine nettopp slik, sammen med et team, ett ønske om gangen.

Kjetil André Eilertsen spiller gitar i studio.
Kjetil André Eilertsen i studio med gitaren.

Hjembyen går igjen i navnene. Arendal er ikke bare et sted på kartet for Kjetil. Det er der instrumentene hører hjemme.

Sju våkenetter og mye kaffe

Kjetil spiller både piano og gitar. Da han begynte å fokusere mye mer på pianoet, fikk han lyst til å lage sine egne instrumenter, og slik kom ARENDAL STAGE 6 til verden.

Han har mange venner som også spiller. Alle har en laptop eller et gammelt nettbrett liggende, men ikke alle har et skikkelig instrument. Derfor ble det sju våkenetter på rad med programmering og mye kaffe, slik at vennene hans kunne få noe å leke med som er avansert, lærerikt og klokt.

«Mine instrumenter er et resultat av vilje og kjærlighet, og kjærligheten vant,» sier Kjetil. «Det er mye terapi i å kunne lage musikk.»

Han har brukt all erfaringen sin som musiker i Arendal til å sette sammen det han selv mener er verdens aller beste musikkmaskiner. Han er stolt av hvert eneste instrument og av teamet som har stått på sammen med ham. «Det å lage bra ting sammen er det gøyeste jeg vet.»